Det er forståelig at folk begår faux pas på grunn av deres ukjenthet med en ny kultur, men ville det ikke være fint hvis en slik ubehagelighet unngås ved å rydde opp i noen vanlige misforståelser? Culture Trip spør kinesere om generaliseringene utlendinger gjør om dem, eller ting de sier til dem som kommer under huden deres.
“Konichiwa” eller “Anyohaseyo”
Hvis du prøver å henvende deg til en kineser på en imponerende måte, må du i det minste ha det riktig i begynnelsen. Ved å hilse på dem med "Hello" på japansk og koreansk, vil det virkelig imponere dem, men på en dårlig måte. Hvis du ikke kan huske “Ni Hao”, “Hallo” på kinesisk, er det bedre at du bare hilser dem på engelsk.
“Uansett hva som er bra”
"Hva vil du ha til middag?" "Samme det." "Skal vi se den filmen i morgen?" "Hva som er bra." “Uansett” er en setning som noen kinesere elsker å si, men som mer hater å høre. Det virker som et gjennomtenkt svar for å gi andre mennesker frihet til å velge, men mange ser det bare som en unnskyldning for å løpe fra ansvar. Så tenk to ganger neste gang før du sier “Uansett” som svar på kinesernes spørsmål.
"Vi elsker laget i Kina ting, fordi de er billige!"
Mens de reiser utenom Kina, vil folk ofte prøve å slå en samtale ved å peke på varen for å si: “Du kommer fra Kina? Disse er alle laget i Kina. Billig og bra! ” Så smigrende som det er at de snakker høyt om produsert i Kina-produkter, minner slike kommentarer på en eller annen måte om det faktum at den billige prisen koster kinesisk arbeidskraft, og noen ganger også kvalitet.
“Å rett, jeg glemte at du ikke kan bruke Facebook / Instagram / Twitter
”
Er det bare oss, eller høres denne klisjéridde linjen litt smug ut? Det er sant at vi ikke kan streife fritt på nettet på grunn av den store brannmuren som er pålagt av regjeringen, og ting gjøres enda verre med den stadig strengere sensur på nettet, men det betyr ikke at kinesere kommer til å gi seg til skjebnen. Det er en åpen hemmelighet at mange kinesere bruker VPN-er, eller virtuelle private nettverk, for å få tilgang til utestengte nettsteder, og fremfor alt prøver vi ikke så hardt å klatre over veggen bare for å bruke Facebook / Instagram / Twitter.
“Jeg vet at dere ikke har lov til å kommentere
”
Det er sant at noen emner er følsomme i Kina, og det er en risiko for å bli fengslet for å sladre på nettet. Så mye som det faktum at noen kinesere har en tendens til å være mer diskret mens de kommenterer de selvopplevde følsomme problemene i frykt for å bli spionert av sensurene, legger ikke mange mennesker skjul på følelsene sine ved å latterliggjøre hele sensuren på nettet, mens noen vedvarer i å uttrykke seg til tross for at innleggene deres blir slettet igjen og igjen. Ved å antyde at kinesere ikke kan uttrykke seg fordi "du har ikke lov" er en respekt for dem som fortsetter å ytre seg til tross for vanskeligheter.
"Jeg kommer tilbake til deg"
Etter å ha ventet forgjeves på svar etter å ha blitt fortalt “Jeg kommer tilbake til deg” gang på gang, la oss endelig gi oss etter sannheten om at “Jeg kommer tilbake til deg” faktisk betyr “Jeg kommer aldri tilbake til deg. ” Det er sant at kinesere er keqi (beskjedne og høflige), slik at de noen ganger har en tendens til å snakke taktfast for å unngå konflikter, men vi beundrer også dykten av ærlighet, så vær så snill å mene hva du sier, og hvis du virkelig ikke har en svar, det er OK å si "Beklager, men det er ingenting jeg kan gjøre."
