8. november 1948 møttes Karel Appel, Constant, Corneille, Christian Dotremont, Asger Jorn og Joseph Noiret på Café Notre-Dame i Paris. Senere samme dag ble CoBrA-bevegelsen dannet. Selv om det bare varte i fire år (1948-1951) regnes den fremdeles som en av de mest innflytelsesrike kunstbevegelsene etter krigen.
Betydningen av bevegelsens navn
Asger Jorn var fra København, Joseph Noiret og Christian Dotremont kom fra Brussel, mens Karen Appel, Constant og Corneille var fra Amsterdam. Så de bestemte seg for å navngi sitt kunstneriske kollektiv basert på initialene til hjemmebyene: Co (penhagen), Br (ussels) og A (msterdam). Senere ble flere artister fra hele Europa og USA med på CoBrA, noe som resulterte i et navnebytte i 1949 da grunnleggerne endret det til Internationale des Artistes Expérimentaux. Imidlertid vant det nye navnet aldri kritikere eller kunstelskere, og for den kunstneriske verden forble de kjent som CoBrA-bevegelsen.
Manifesto
Noen dager etter møtet deres på Café Notre-Dame signerte grunnleggerne av CoBrA Movement et manifest skrevet av Christian Dotremont, med tittelen 'La cause était entendue' (The Case Was Settled). Manifestet, som ble publisert kort tid etter i magasinet Reflex, presenterte den kunstneriske stilen denne nye europeiske avantgardebevegelsen ville ha. Gjennom teksten deres ga CoBrAs grunnleggere uttrykk for at de avviste de sterile kunstformene som dominerte kunstscenen de to foregående tiårene.
Navnet på manifestet var et skuespill om tittelen på et tidligere dokument som en utbrytergruppe av belgiske og franske surrealister hadde skrevet i 1947, med tittelen 'La caus est entendue' (The Case Is Settled). Asger Jorn og Christian Dotremont var medlemmer av denne gruppen, så manifestets tittel hadde en dypere betydning for dem, som var å påpeke CoBrA-medlemmers kritikk av tradisjonell surrealisme.
Asger Jorn, De Groene Baard, 1939 © Helena / Flickr
Kunstnerisk stil
Til tross for at CoBrAs opprinnelige medlemmer var etablerte artister kjent før opprettelsen av CoBrA-bevegelsen, var deres behov for å gjenfødte kunstnerisk grunnen til at de dannet dette kunstnerkollektivet. "Vi ønsket å starte på nytt, som et barn, " sa Karel Appel. Så de skapte en ikke-konformistisk kunstbevegelse preget av kunstverk med intense farger og dristige former, som var inspirert av barns tegninger, kunstverk fra det gamle Afrika og Asia, mytologi og fra funksjonshemmede kunstverk. Når de trodde at naturalisme og abstrakt kunst var veldig steril og konservativ, forsøkte CoBrA-kunstnere å lage stykker som ikke fulgte noen regler eller normer. Derfor malte de bilder som fremstiller dyr, mennesker og fiktive figurer på måter som ingen kunstner hadde våget å gjøre før. For dem var prosessen med å male mye viktigere enn det endelige resultatet, og det er blitt sagt at de valgte å lage barnlige malerier for å formidle denne meldingen med publikum.
Politiske meninger
CoBrA var også en politisk bevegelse, og grunnleggernes marxistiske tro spilte en viktig rolle i deres kunstneriske stiler. Som motstandere av individualisme skapte de ofte veggmalerier, publikasjoner, utskrifter og samarbeidsprosjekter. For eksempel bodde medlemmer av CoBrA i 1949 i et hus i en måned for danske arkitektstudenter ved Bregneröd, og alle sammen dekorerte de stedet med malerier, skulpturer og dikt.
At de bodde i en etterkrigstid med sine byer ødelagt under andre verdenskrig, gjorde selvfølgelig deres behov for å skape meningsfylt kunst mer viktig. Så de forsøkte å tegne malerier som uttalte artistenes motstand mot dominerende vestlige ideologier, og ofte var innholdet i disse maleriene inspirert av de voldelige hendelsene under andre verdenskrig.
Karel Appel, Vechtende Vogels, 1954 © Helena / Flickr
