Den frankofoniske forfatteren Abdourahman Ali Waberi føler et intenst 'litterært engasjement' overfor landet sitt, den lille republikken Djibouti som ligger på Afrikas Horn mellom Eritrea, Etiopia og Somalia. Publisert over hele verden er han en av de første forfatterne som ga en internasjonal stemme til denne nasjonen.
En av de viktigste agendaene for Abdourahman Ali Waberis arbeid er undergraving av stereotype og hegemoniske oppfatninger av det afrikanske kontinentet. Han bruker sarkasme, ironi og bitende satire i sin innsats for å gjenvinne historien, uskarpe polariteter og humanisere det konseptuelle landskapet til Djibouti. For eksempel i The Land Without Shadows - en samling av sytten noveller der Waberi mestrer den konsise presisjonen i sjangeren - et enormt omfattende utvalg av karakterer arbeider for å motvirke ideen om at ethvert stereotyp bilde av 'den afrikanske' kan formuleres. Den tilbakevendende referansen til eksil - Waberi selv bor i Caen, Frankrike - forstyrrer og kompliserer forestillinger om identitet ytterligere.
Videre utvider romanen hans, Passage of Tears, fra 2011, hans opptatthet som forfatter, og spiller av det faktum at Djiboutis strategiske betydning er svært uforholdsmessig til sin størrelse på grunn av sin geografiske beliggenhet som en passasje for oljetransport. Med dette i bakhodet skaper han historier som er gjenklang på en global scene langt utenfor Afrikas horn, og dermed belyst Djiboutis plass i verden utover de begrensende vilkårene for økonomisk utnyttelse.
Avsporing av dominerende diskurser er så fremtredende som en ambisjon at det gjennomsyrer selve språket og syntaksen i Waberis bøker. Ved å destabilisere språket og bringe det i tvil, utfordres også en hel rekke andre attester. Ikke bare bruker Waberi et tvetydig ordforråd, modent for flere tolkninger, men kontinuerlig snubler mellom fortellermodus (reiseskildring, tradisjonell mytologi, thriller og poesi for å nevne noen få) forsikrer leseren om at ingenting er sikkert. Denne bruken av 'tilfeldighet', som i mye postkolonial utdata, kan sees i skarp kontrast til imperialismens sikrede natur.
