La Bastarda er den første boken som er skrevet av en kvinne fra Ekvatorial-Guinea som ble oversatt til engelsk. Det alene er en bemerkelsesverdig bragd for Trifonia Melibea Obono, men det blekner i forhold til selve verket.
I hjertet av La Bastarda er en historie med kommende aldre, som utforsker spenningen mellom ens naturlige tilbøyeligheter, kulturelle påvirkninger og valgene som former ens ferd. Hovedpersonen Okomo er en ung foreldreløs jente oppdratt av sine strenge besteforeldre for å være et verdifullt medlem av samfunnet hennes, Fang. Hun lengter etter å møte mannen som fikk henne, men giftet seg aldri med moren.
'La Bastarda' av Trifonia Melibea Obono høflighet av The Feminist Press
Okomo er også på en reise for selvoppdagelse. Hun søker etter sin plass i samfunnet. Hun finner en følelse av tilhørighet hos kjæresten Dina og to andre unge kvinner som skaper “The Indecency Club” -en kjærlig navn for sin polyamorøse forbindelse der gruppen bare er seksuell med hverandre med alle fire tilstedeværende.
Okomo har et nært forhold til onkelen, Marcelo, og har observert hvordan han blir behandlet som en utstøtt av samfunnet for at han ikke har levd opp til riktig Fang-maskulinitet. Han avslår alle ordninger for ekteskap. Når han nekter å sove sammen med sin avdøde brors enke, som det ville være Fang skikk, blir han avskåret til kanten av byen til hjemmet hans er brent. Deretter velger han å bevege seg enda dypere inn i jungelen, vekk fra farene som samfunnet hans byr på. Denne dynamikken, der hun ser på onkels utstrømmelse, blir avgjørende for Okomos forståelse av kulturen og seg selv.
"Jeg forsto ikke hva det betydde å være en mann, " sier hun. “Hvis jeg tidligere trodde det var nok å ha kjønnsorganer dinglende mellom beina, var jeg ikke så sikker. Fordi onkel Marcelo var sånn, men ingen i landsbyen betraktet ham som en mann. ”
I vest vil hennes onkel Marcelos identitet bli kalt homofil på grunn av hans nektet å sove med kvinner, men blant Fang har han blitt betegnet som en "mann-kvinne." Dette språket er viktig ettersom spenningen i historien er knyttet så tett sammen med et leting etter identitet. Karakterene søker å sette etiketter på omstendighetene der det ikke finnes ord på deres morsomme Fang-språk.
Når Okomo blir forelsket i venninnen Dina, spør hun onkelen og hans partner, Jesusín:
“Og hvordan definerer Fang-tradisjon oss? Hvis en mann som er sammen med en annen mann kalles en mann-kvinne, hva kalles kvinner som gjør det samme? ”
“Det er ikke et ord for det. Det er som om du ikke eksisterer, ”sa onkelen min. [
] "Du har så mange spørsmål, jeg svarer på de jeg kan." Han holdt i hånden på Jesusín. Det var en merkelig ting å se, og de la begge merke til.
"Synes du det er uvanlig at du og Dina er sammen?"
“Ja, men i landsbyen sier de at en normal mann ikke gir opp å elske en kvinne. Derfor kaller de deg en mann-kvinne. Vi har ikke et navn."
"Men er det ikke verre?" Jesusin sa. “Hvis du ikke har et navn, er du usynlig, og hvis du er usynlig, kan du ikke kreve noen rettigheter. Dessuten innebærer den krenkende etiketten mann-kvinne forakt mot kvinner. Det reduserer dem til passive seksuelle objekter som aldri handler etter deres egne ønsker. Tenk på det. Fra det jeg kan se, er du ingen tosk."
LHBT-rettighetsaktivister i Afrika har blitt plaget av beskyldninger om å være "ikke-afrikanske." Aksepten av homofili er blitt betegnet som et euro-amerikansk ideal som er i motsetning til tradisjonelle afrikanske verdier. Men La Bastarda byr på en motfortelling. I søket etter sikkerhet, leder Okomo og vennene hennes ikke mot byen, slik det er så vanlig i vestlige LHBT-fortellinger, men i stedet tar de turen til jungelen. Det afrikanske landskapet byr på seg selv som fristed.
Selv om det ikke er noen lover mot homoseksualitet i Ekvatorial-Guinea, er det et sterkt sosialt stigma mot LHBT-folk. Det er ikke uvanlig at politiet arresterer homofile menn og gir ut videoer av avhørene deres til publikum, selv om de ikke har brutt noen lover.
Obono gjør en utmerket jobb med å sentrere leseren i Okomos verden. Fangkultur har en praksis med polygami, med Okomos egen bestefar som har to koner. Fiendommen mellom bestefarens to koner farger Okomos syn på denne typen forhold dynamisk. Hun observerer hvordan bestefaren har pit de to kvinnene mot hverandre i et motstridende forhold. I kontrast gir The Indecency Club et mer gjensidig støttende bånd gjennom polyamory. Disse kvinnene skaper for seg et nettverk som hjelper til med å tilby eventuell sikkerhet når de navigerer i sin kamp med familie, kultur og styrkene som truer med å bryte dem.
La Bastarda er til syvende og sist en oppløftende bok. Okomo og hennes kjære skaper aktivt samfunnet de trenger. Obono klarer den doble oppgaven å utdanne leseren om Ekvatorial-Guinea og riste opp alt du måtte ha antatt om livet for menneskene som bor der.
