Naxi-folket i Lijiang har en unik tradisjon: deres piktografiske manus, brukt mest til religiøse ritualer knyttet til deres sjamanistiske religion. Dongba-manuset var nesten tapt for verden, men har opplevd en oppblomstring og vekkelse de siste årene.
Hvem er Naxi?
Naxi er en etnisk minoritet innfødt til Lijiang i den nordvestlige Yunnan-provinsen, og er nære slektninger til naboene, tibetanerne. Påstått å ha sin opprinnelse på det tibetanske platået, migrerte Naxi sørover da andre stammer begynte å gå inn på deres territorium. Naxi-mottakerne av sterke kulturelle påvirkninger fra både sine kinesiske Han-kinesiske og tibetanske naboer, i henhold til konfucianisme og Bon-religion. Og faktisk ble Bon-religionen grunnlaget for Naxis unike religiøse tradisjoner, Dongba og Dongba-skriften. I dag bor Naxi fremdeles i og rundt Lijiang, spesielt i gamlebyen i Dayan.
Naxi-mann i tradisjonell kjole | © Shutterstock / aphotostory
Dongba-religionen
En Dongba er en Naxi-sjaman som er ansvarlig for stammens åndelige velvære. Ordet "dongba" betyr "klok mann" på Naxi-språket, og en Dongba er egentlig en prest som kan kalles til å utføre ritualer og ritualer etter behov. Dongba er ikke tilknyttet noen kirke eller tempel, men tilbyr isteden deres tjenester når og hvor det er nødvendig.
Dongba-religionen er animistisk, og understreker forbindelsen mellom den menneskelige verden og den naturlige verdenen, og Dongba selv er tilrettelegger for denne forbindelsen. Det antas at mange ritualer har kommet fra Bon-religionen, som er den opprinnelige pre-buddhistiske religionen i Tibet, som nå stort sett er innlemmet i tibetansk buddhisme.
Dongba på jobb | © Brian Sterling / Flickr
Dongba-manuset
Dongba-manuset, som stammer fra minst det 7. århundre, ble skapt ikke som et alfabet ment for praktisk daglig bruk, men som et mnemonisk apparat for Dongbas, for å hjelpe dem med å huske deres forskjellige bønner og innbrekk. Dongba-symbolene har derfor ikke direkte tilknytning til spesielle lyder, og deres betydninger er heller ikke absolutte.
Dongba bruker kanskje ett symbol for å bety flere ting. Manuset består av piktografiske tegninger som ligner mennesker, dyr, planter og andre naturlige motiver. De er stiliserte, vanligvis fargerike og ganske gjenkjennelige.
I motsetning til det kinesiske skriftsystemet, som også utviklet seg for åndelige og rituelle formål, ble aldri Dongba-skriften et reelt skriftspråk for Naxi-folket. Dette skyldes i stor grad at de sterkt syndiserte Naxi-folket allerede hadde tatt i bruk det kinesiske skriftsystemet, og Dongba-manuset forble et verktøy for den spesifikke bruken av Dongba-sjamanene.
Tradisjonell Naxi Writing | © Jocelyn Saurini / Flickr
Død og gjenfødelse
Under den kommunistiske regjeringen ble ikke Dongba-religionen klassifisert som en faktisk religion, men snarere som en overtro som skulle undertrykkes, og Dongba-manuset ble først motløs, og deretter senere forbudt under kulturrevolusjonen. Dongba-utøvere ble tvunget under jorden, og både religionen og skriftsystemet døde nesten ut. Tusenvis av manuskripter fra Dongba ble ødelagt, brent eller omgjort til bygningsmateriale, og de overlevende manuskriptene var stort sett de som ble ført utenlands til Europa og USA.
Da Kina begynte å dukke opp fra det turbulente 60- og 70-tallet, begynte imidlertid turismen i Yunnan å trekke trekk med både innenlandske og internasjonale reisende, og Naxi-hjemlandet Lijiang ble et av de mest populære turistmålene i Kina. Regjeringen innså snart at etniske minoritetskulturer var viktige i utviklingen av reiselivsnæringen, og at kulturer som Naxi, med deres eksotiske sjamanistiske praksis og piktografiske skriftsystem, kunne tiltrekke besøkende som var interessert i å lære mer om disse menneskene og deres måte av livet.
Naxi-manuskript | © Public Domain / Wikimedia Commons
