Vietnamesisk har ofte blitt beskrevet som høres ut som fuglesang på grunn av det uttrykksfulle blomstrer og måten det ser ut til å flagre med som vingene til en kolibri. For utlendinger som nettopp begynner å lære seg språket, høres det ut som en håpløst uforståelig strøm av følelsesladet musikk. Men med tid og et trent øre begynner den tilfeldige kvitringen å være fornuftig. Her er noen hemmeligheter som hjelper deg å forstå den musikalske kvaliteten på vietnamesisk.
Tonene
Vietnamesisk er et tonalspråk, som betyr at bøyningen du legger på et ord, endrer betydningen. Tonene vises som symboler over og under ordene, og formene deres lar deg faktisk vite hva stemmen din skal gjøre. Det er tonene som gir språket sin musikklignende kvalitet. Når ordene søl ut, flyter stemmer mellom skingrende tonehøyder og guttural lyder, den slags lyd som om noen blir slått i magen.
De seks tonene som brukes i vietnamesiske © Herr Klugbeisser / WikiCommons
Høyere flat tone
På engelsk snakker vi vanligvis med en tone langt lavere enn den nøytrale tonen på vietnamesisk. På grunn av dette høres selv rutinemessig samtale på vietnamesisk opp. Men når vietnamesere begynner å studere engelsk, høres de vanligvis monotone ut. Siden engelske ord ikke endrer deres bokstavelige betydning med forskjellige intonasjoner, høres vietnamesiske elever ofte kjede ut når de snakker. Vend rundt føles engelsktalende som de synger når de bruker vietnamesiske toner.
Markeder på vietnamesisk er fylt med voldsom skravling © Andy Wright / Flickr
Ingen sluttkonsonanter
Vietnamesiske talere uttaler ikke de fleste finalekonsonanter. Det er et av de mest utfordrende sidene ved vietnameserne som nye elever sliter med, fordi vi på engelsk uttaler de fleste avslutningslydene. Siden de er fraværende på vietnamesisk, har ordene en tendens til å strømme sammen til en endeløs trommel, og etterlater deg langt bak hvis du mister oversikten over rytmen.
Vietnamesisk har en rytme sin egen © salajean / shutterstock
Vietnamesere så ikke alltid ut som i dag
Vietnamesisk slik det ser ut i dag er relativt nytt. Før 1600-tallet ble vietnamesere skrevet med kinesiske tegn. Alexandre De Rhodes, en jesuittmisjonær, var den første som opprettet en romanisert versjon av vietnamesisk som brukte latinske (eller romerske) bokstaver i stedet for kinesiske symboler.
Det nye systemet gjorde ikke store fremskritt på landsbygda i mange år, men på begynnelsen av det 20. århundre, under fransk kolonistyre, erstattet vietnamesisk slik vi anerkjenner det i dag, det gamle systemet. I dag ser vietnamesere kjent ut som engelsktalende, men det er noen viktige forskjeller.
De tre forskjellige bokstavene for A på vietnamesisk © David McKelvey / Flickr
